Trond Moi er årets vinner av Farmen Kjendis – det ble avgjort søndag kveld i en meget spennende finale-episode på TV2. I løpet av Farmen-oppholdet var det flere deltagere som sa til mesterkokken: – Du må lage en kokebok med alle rettene du har laget til oss!” Han tok dem på ordet, og nå lanseres «Maten & Moi», den første Farmen-kokeboka noensinne!
«Maten & Moi» er proppfull av lekre og smakfulle retter, tryllet fram av få, enkle ingredienser. Her er også tekster om hans kjærlighet for smør, om hans respekt for jernpannen, og de andre deltakernes tanker om Trond og maten de fikk. Og ikke minst, er det også en personlig beretning som først nå blir fortalt av den folkekjære kokken. Det handler om en utfordrende barndom og ungdomstid, en elsket far som slet psykisk, og om et viktig valg som Trond måtte ta for framtida.
Tronds drivkraft i livet er preget av alt dette. “Mitt lodd i livet er å gjøre andre glade”, kan vi ofte høre ham si. Eller: “Gi, så skal du få!” Under Farmen-oppholdet var det som om ungdomstida kom tilbake.
Han vokste opp i Sarons Dal-miljøet i Kvinesdal, og foreldrene hadde alltid “åpent hus”. Hit kom gjerne vanskeligstilte som trengte omsorg og takly, og de fikk bo på gården i dager eller uker. Som regel var det alltid ti gjester ekstra ved middagsbordet, og Trond så den store verdien i å hjelpe og glede andre med god mat:
– Først og fremst lærte denne perioden meg at noe av det viktigste i livet er å ta vare på andre og hverandre, og at alt i verden ikke er bare svart eller hvitt. Foreldrene mine har nok mye av æren for at jeg elsker å samle og glede andre.”
På Farmen kunne han igjen oppleve at å åpne dørene til kjøkkenet og diske opp med god mat til de andre deltagerne, kunne hjelpe på humøret for alle på gården. Alt han opplevde skrev han ned i notatboken sin. Her ble det etter hvert tanker om livet på gården, refleksjoner over hva som er viktig i livet, og hendelser fra oppveksten som formet ham.
Trond bestemte seg for at tiden var inne for å fortelle litt om dette nå, fordi det viser hvorfor han er som han er. Og mens han skrev steg også motet, til å tørre å fortelle, for sin egen del, men også for andre som har opplevd vanskelige ting som barn. Han ville være et eksempel på at det hjelper å snakke om det.
– Min far hadde bipolar lidelse, men fikk ikke diagnosen og hjelp med problemene før han var blitt gammel. Min mor skjermet nok søsknene mine og meg for nedturene hans.”
I dag er familien det viktigste Trond har, noe brevet han fikk i serien også bekreftet. Det var lengsel og tårer, men også den godheten han trengte for å gå hele veien. Og som han selv sier:
– Jeg lever med mange minner fra oppveksten som har satt seg i ryggraden, men alt det gode mine foreldre har gitt meg, har jeg valgt å legge øverst i ryggsekken.”
