Havet på Bohuslän-kysten er en godtepose av herlige råvarer som blåskjell, sukkertang, østers, havsalat og sjøpung! Spisesteder i regionen har virkelig fått øynene opp for den bærekraftige blå maten, og kunnskapsrike entreprenører og kokker jobber aktivt med å lokke flere gjester til å prøve nye arter gjennom å skape innovative og spennende matretter. Her er våre tips til blå og bærekraftige matopplevelser i Vest-Sverige.

Med blå mat menes de råvarene som kommer fra havet, bedre kjent som sjømat. Noen av de mer velkjente eksemplene på blå mat er blåskjell, østers, tang og alger. Men det finnes også arter som ikke er like allment kjente, som sjøagurk, svømmekrabbe og glassreke.

Bærekraftig og velsmakende sjømat

De blå råvarene som finnes i havet utenfor Bohuslän-kysten har et stort potensial både når det kommer til miljøhensyn og smaksopplevelser. Vest-Sverige er blitt et gastronomisk senter hvor lokale mattradisjoner har en lang historie, og hvor råvarer fra havet utvikles og brukes på nye måter. Mye mat fra havet er betydelig mer bærekraftig og miljøvennlig enn rødt kjøtt.

Et blåskjell for eksempel kan filtrere opp til fem liter vann per time. Sjømat, som ikke er oppdrett, trenger heller ingen fôrproduksjon, men det krever derimot at man fisker på en skånsom måte – og der ligger flere av de svenske selskapene i forkant. Sjømat har også en positiv helseeffekt, siden den er mager på fett, men samtidig rik på protein, vitaminer og mineraler.

Tang og tare

I Østen har tang lenge vært en viktig komponent i mat, men her i nord har bruken av tang og tare vært noe begrenset og en bortglemt ressurs i matlaging. De siste årene har det derimot tatt seg noe opp, og denne næringsrike vekstarten har fått en renessanse. På vestsvenske restauranter, som VRÅ og Michelin-restauranten Signum, anvender de tang på ulike måter i sine matretter, i tillegg til å dyrke sin egen tang.

Tang er en råvare med mye næringsinnhold da det inneholder mye protein, fettsyrer, fibre, antioksidanter, vitaminer og mineraler. De fleste artene i det vestsvenske farvannet er flerårige (enkelte kan bli opp til 30 år), å høste de forsiktig er derfor viktig, uten at man drar opp feste til underlaget. Tang er en utrolig bærekraftig råvare som drar nytte av havets næringsstoffer og samtidig motvirker forsuring av vannet.

I de svenske farvannene er det ingen giftige tang-arter, men noen av dem passer bedre til matlaging enn andre. De kan brukes som smakssetter eller kokes, friteres, tørkes eller syltes. Tangarter som egner seg godt i mat er blant annet sukkertang, fingertang, havsalat og blæretang. Når man plukker tang så må man passe på å velge eksponerte plasser ut mot åpent hav, hvor vannet er friskt og har bevegelse i seg. Velg alltid plasser langt fra havner, badeplasser og industri. Tangen smaker aller best når vannet er kaldt.

Tangsafari

Catxalot er et lite selskap i Grebbestad som har satt svensk tang på verdenskartet, og de er en viktig informasjonskilde til kunnskap om tang som mat. Interessen for å lage mat med tang har tatt av, og disse grønne algeplantene er en smakfull, sunn og ikke minst veldig miljøvennlig resurs.

Algblomman er et annet selskap som tilbyr tangvandring. De holder til på Styrsö og de tar deg med på en tangvandring langs kysten. Her får du demonstrasjon av hvordan du plukker tang på en bærekraftig måte og får tips til tilberedning.

Øl med et hint av hav på Smögenbryggar’n

Bryggeriet Smögenbryggar’n jobber for et levende kystsamfunn og et bærekraftig havmiljø. I ølet som brygges på Smögenbryggar`n anvender de produkter fra havet som tang, skjell og havsalt. De bruker alger (karragenan) for å klarne ølet naturlig og tangen som brukes, levert av Nordic Seafarm, gir karakter til ølen når det kommer til både farge og smak.

Blåskjell

Moules frites og dampende blåskjell er en klassikker for mange, og de siste årene har etterspørselen etter de blå skjellene økt betraktelig på spisestedene langs den svenske vestkysten. Bohuslän blåskjellene er kjent for å være noen av verdens beste og har fått en beskyttet opprinnelsesbetegnelse av EU. Næringsinnholdet, saltinnholdet og temperaturen i vannet er noe av det som gjør at blåskjellene holder en høy kvalitet. Blåskjell er også meget mager mat som inneholder protein, vitamin B12, jod og selen.

Blåskjellene livnærer seg ved å filtrere partikler, og ett enkelt blåskjell kan filtrere opptil fem liter vann i timen. Jo mer næringsstoffer det er i vannet, jo mer plankton er det, som er den viktigste maten for blåskjellene. Skagerrak-vannet er næringsrikt og blåskjellene filtrerer vannet ved å suge til seg vekstplankton som inneholder nitrogen og fosfor, noe det finnes for store mengder av i mye kystvann pga. menneskelige utslipp. Skjellene renser dermed vannet, noe som gjør det klarere og skaper et renere miljø i havet.

Bohusläns blåskjell dyrkes kun i områder som er godkjent av det svenske Livsmedelsverket. De dyrkes på tauverk som holdes oppe av vaiere, kalt langlinemetoden. Blåskjellenes larver lever fritt i sjøvannet og setter seg fast på båndene. Deretter begynner de å fange plankton fra vannet. Blåskjellene dyrkes uten kontakt med bunnen, noe som gjør at de er helt frie for sand og leire.

Restaurant med blåskjell i hovedrollen

I det tidligere kurbadsområdet Lyckorna i Ljungkile finnes det en restaurant dedikert til blåskjell. Musselbaren holder til i et ærverdig trehus nede ved vannet, hvor de serverer blåskjell i alle mulige varianter, uten tilsetningsstoffer eller kunstige smaksforsterkninger. Musselbaren har også en filial i Smögen ved navn Klevenes tre Kök, og tilbyr også guidede blåskjellturer ut i skjærgården.

Østerssanking og smaking

Bli med på en østerssafari med påfølgende østerssmaking på vestkysten. Det vestsvenske kyststrekket, spesielt rundt Grebbestad, har utmerkede forhold for østers på grunn av det kalde, rene og næringsrike vannet. Grebbestadøstersen er av arten Ostrea Edulis og har opprinnelsesbeskyttelse av EU, og de finnes i både vill og dyrket form. Mengden østers som sankes hvert år er begrenset, og de fiskes ikke i reproduksjonsperioden fra juli til august.

Grebbestadøstersen holder til i delene av øygruppene som hører til havområdet Skagerrak, og øyene gir beskyttelse mot bølger og vind fra åpent hav, noe som skaper gode forhold for østersbanker. Østersdyrkingen i dette området foregår på en naturlig måte i havet, uten at det tilføres fôr, energi eller antibiotika. Fiskere og østersdyrkere har fokus på en tydelig ivaretakelse av østersbankene, noe som bidrar det til at antallet svenske østers øker i området.

Østersdyrking er en relativt ny næring i Sverige og myndighetene er nøye med å kontrollere at dyrkingen foregår på en økologisk og bærekraftig måte som fremmer mangfold og en miljøvennlig produksjon. Østersdyrking krever mye kunnskap og ferdigheter for å lykkes. Målet er å beskytte den lokale arten Ostrea edulis mot at stillehavsøstersen skal invadere de naturlige østersbankene.

Noen mil sør for Grebbestad, i Lysekil, er en østers og blåskjelltur et eventyr du sent vil glemme. Det er flere aktører som tilbyr sanking av blåskjell og østers i Bohusläns skjærgård. Lysekils Ostron & Musslor arrangerer turer med den sjarmerende båten Signe fra 1952. Båten legger til på sjarmerende Käringholmen hvor gjestene kan nyte ferske skjell.

På Everts Sjöbod tilbyr de østerssmaking, hvor du kan lære mer om delikatessen og hvordan du skal åpne det velsmakende skjellet. Kalvöostron som holder til utenfor Fjällbacka består av østersbønder som håndplukker østersen og arrangerer opplevelsesturer og smakinger.

Les mer om Vest-Sverige HER

Les også: Bohuslän: Nordmenns favoritt lokker utenfor sesong

Flere nyheter om Sverige og Visit Sweden finner du HER, HER, HER, HER og HER