Riksantikvaren fordeler 90,9 millioner kroner til de norske verdensarvområdene og verdensarvsentrene i 2026.

– Norge har rik verdensarv som det er viktig at vi tar vare på. Tilskuddene vi nå gir skal bidra til å ta vare på de unike områdene. Jeg er glad for at vi i år styrker støtten med 10 millioner kroner, og at dette i år går til å bedre ta vare på Rjukan – Notodden industriarv, som er et viktig historisk industriminne både i nasjonal og internasjonal sammenheng, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Åtte områder i Norge er skrevet inn på Unescos verdensarvliste: Bergkunsten i Alta, Bryggen i Bergen, Røros bergstad og Circumferensen (omlandet for den historiske gruvedriften), fire punkter på Struves meridianbue, Urnes stavkirke, Vestnorsk fjordlandskap (Geirangerfjorden og Nærøyfjorden), samt Vegaøyene utenfor Helgelandskysten i Nordland, i tillegg til industriarven Rjukan-Notodden.

–  Verdensarvlista er verdens mest prestisjefylte liste. Det forplikter til å tenke langsiktig. Det er et prinsipp i fordelingen vår å gi de norske områdene forutsigbar støtte. Vi er alle verdensarvinger! sier riksantikvar Hanna Geiran.

Støtter unik industriarv

Samlet fordeler Riksantikvaren i år 90,9 millioner kroner til de norske verdensarvområdene og verdensarvsentrene, fra post 78 og 79 i statsbudsjettet. 90,2 millioner kroner er nå fordelt. Resten av midlene fordeles i løpet av året.

Til post 79 og norsk verdensarv er det satt av i alt nær 66,8 millioner kroner. Det er en økning på ti millioner fra 2025, og denne økningen er øremerket tiltak for industriarven på Rjukan og Notodden. I tillegg er 14 millioner av disse midlene alt fordelt gjennom tilsagn fra i fjor.  

– Vi er glade for en økning som kan bidra til helt nødvendige tiltak, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Rjukan-Notodden industriarv er et verdensarvområde med omfattende historisk infrastruktur som Hydros jernbanelinje og kraftstasjoner. Fergene på Tinnsjøen, som transporterte varer og folk, er unike på verdensarvlista.

Hverdagen i verdensarven

Norge er gjennom verdensarvkonvensjonen forpliktet til å forvalte våre åtte områder på verdensarvlista på beste måte. Kommunene er ansvarlige for planlegging i verdensarvområdene og spiller en avgjørende rolle med å ta vare på verdensarven. I fjor støttet Riksantikvaren et felles plan-nettverk for kommunene i verdensarvområder, i regi av Røros. I år skal Tinn kommune i Telemark være vertskap for dette.

– Samarbeid kan bidra til at vi tar best mulig vare på verdensarven. Folk i verdensarvområdene står på for å få til dette. Det skal de ha en stor takk for, sier Geiran.

Tilskudd til verdensarvsentre

I tillegg til tilskuddene til verdensarv over post 79 i statsbudsjettet, gir staten 24,1 millioner kroner i støtte til besøkssentre for verdensarv over post 78. 18,8 millioner av disse midlene er fordelt til drift og utvikling av de eksisterende sentrene, og 5 millioner gis i støtte til etableringen av et besøkssenter i år øremerket Rjukan-Notodden i Hydroparken på Notodden.

De norske verdensarvsentrene formidler kunnskap om verdensarv, med særlig vekt på barn og unge. Sentrene skal også bidra til lokal forankring og verdiskaping og viser blant annet utstillingen “Vår verdensarv”, som er et bidrag fra staten til det enkelte verdensarvsted.

Tilskudd til verdensarv, post 79: 

Tilskudd til besøkssentre for verdensarv, post 78: 

For flere relaterte nyheter – klikk på lenkene: HISTORIE – KULTURMINNER – NORGE – RIKSANTIKVAREN – UNESCOS VERDENSARVLISTE