Mens myndighetene her hjemme vil belaste flyselskapene med en egen seteavgift for å bremse veksten i flytrafikken, skjer det stikk motsatte i Makedonia. Her lokkes flyselskapene med økonomiske incentiver for å øke antallet flyruter og bringe flere passasjerer til landet.

Det var i 2013 den makedonske regjeringen introduserte subsidier for flyselskaper som var villige til å åpne nye ruter til Skopje. Ifølge Inside Balkan mottar selskapene 40.000 euro for hver ny rute, samtidig som regjeringen betaler syv til ni euro for hver billett som kjøpes på de nye rutene.

Raskt resultat

Resultatet har ikke latt vente på seg. I 2013 økte passasjertallet på Makedonias hovedflyplass Alexander the Great med 18,8 prosent fra året før, til 984.407, mens 1.208.359 passasjerer i 2014 ga en vekst på nye 22,7 prosent.  I året som gikk var passasjertallet 1.452.465, en vekst på ytterligere 20.2 prosent.

Sammenliknet med mer veletablerte turistland, også i andre deler av det tidligere Jugoslavia, er antallet utenlandske ankomster riktignok fortsatt beskjedent. Mens f.eks. Kroatia ifølge Croatian Bureau of Statistics alene i høysesong-måneden august i året som gikk registrerte 3.617.662 turist-ankomster fra utlandet, og tallet for hele fjoråret sett under ett var 14.150.000, registrerte Makedonia i fjorårets ti første måneder 436.835 utenlandske turist-ankomster.

Egen Wizz Air-base

Tyngst blant operatørene på Makedonias hovedflyplass er ungarske Wizz Air, som blant sine 19 ruter ut fra sin base her også flyr til og fra Göteborg, Malmö og Stockholm-Skavsta, samt Sandefjord-Torp. Sistnevnte rute tilkom 29. juni i fjor. I år føyes også Berlin-Schönfeld, København og Bratislava til Wizz Airs Skopje-ruter, Her starter trafikken henholdsvis 21. mars, 22. mars og 28. mars.

Direktør,  Dr. philos Kristijan Djambazovski ved regjeringskontoret til fremme av turisme i Makedonia kan fortelle at en rekke tiltak er iverksatt for å få ytterligere fart i turismenæringen, i tillegg til stimuleringen av lavprisselskapene.

– I åtte områder dedikert utvikling av turisme er det ingen moms på byggematerialer og anleggsvirksomhet, og i de første ti årene av eventuell virksomhet heller ingen personlig inntektsskatt, sier han til dfly.no.

– Moms og personlig inntektsskatt er ellers på henholdsvis 18 og 10 prosent. Samtidig er en rekke tomter avsatt til hotellutbygging solgt på billigsalg”.

Nytt topphotell

Store forventninger settes til det nye, fem stjerners Skopje Marriott Hotel, som allerede omtales som hovedstadens nye topphotell.  Med sin sentrale adresse Macedonia Square 7 åpnes det i mars, med 141 rom, 21 suiter og ti møterom, i tillegg til elegante restauranter og et større festlokale. Av internasjonale hotellkjeder har Ramada, Ibis og Holiday Inn tidligere etablert seg i Skopje, og håpet er at Marriott-ankomsten vil friste flere til å slå følge.

Flere besøkende fra Vest-Europa, men også fra Asia og USA er nå det fremste målet for landets turistmyndigheter. Fortsatt kommer brorparten av de utenlandske turistene til Makedonia fra nabolandene. I 2014 mottok landet ifølge det statlige turistkontoret flest gjester fra Tyrkia, Hellas, Serbia og Bulgaria, i nevnte rekkefølge.

Videre nedover på «ti på topp listen» finner vi Nederland som det viktigste vesteuropeiske markedet, foran Albania, Kroatia, Slovenia, Tyskland og Kosovo.

Store utfordringer — og muligheter

– Både Skopje og resten av Makedonia har langt mer å by på enn hva de fleste på forhånd er klar over, understreker autorisert turistguide Maja Nacevska.

– Utfordringen er å gjøre dette bedre kjent, sier hun til dfly.no.

Den beskjedne størrelsen til tross, er Makedonia både som del av Balkan og som grensende til Middelhavslandene i sør og vest rik på både gresk, romansk og ottomansk historie, med imponerende utgravninger og minnesmerker fra tidligere tider. Det har satt sitt preg også på hovedstaden.

Med sin mektige middelalder-festning Kale på et høydedrag som var bebodd allerede i år 4000 f. Kr., en tyrkisk gamleby der basarstrøket i utstrekning bare overgås av Istanbul, en bykjerne preget av kommunist-tidens byggestil, og midt i det hele gjenskapninger av monumentalbygg i klassisk stil samt en voksede dose moderne arkitektur er Skopje stadig en av Europas mest uvanlige hovedsteder.

Med sine rundt 600.000 innbyggere er Skopje samtidig en behagelig avslappet by, midtveis mellom Beograd og Athen, og en by som stadig byr på overraskelser.

London-busser fra Kina

Blant disse er 200 London-busser i «retro-stil», produsert i den kinesiske Henan-provinsen av Zhengzhou Ytong Bus Co., Ltd. i 2010 og 2011, og basert på 1950-årenes britiske AEC Routemaster-modeller.

Hundrevis av London-busser ble kjøpt inn av den jugoslaviske regjeringen nettopp i 1950-årene, og de ble alle sendt til Skopje. Men under jordskjelvet som i 1963 la nær 80 prosent av byen i grus ble også de ikoniske bussene ødelagt.

Avduket i 2011 i tilknytning til 20-års jubileet for Makedonias uavhengighet fra Jugoslavia er en 22 meter høye statue av Alexander den Store, omgitt av et springvann midt på Makedonia-plassen i hjertet av hovedstaden.

Offisielt har monumentet tittelen «Kriger til hest» – av hensyn til en langvarig uenighet med Hellas. Nabolandet i sør regner Alexander den Store for å være sin nasjonalhelt.

Også etnisk og religiøst er Skopje en mangfoldig by. Etniske makedonere utgjør bare 66 prosent av befolkningen, mens albanere og romere utgjør henholdsvis 20 og seks prosent.

Og mens de fleste etniske og som regel ortodoks-katolske makedonere bor i de mer moderne bydelene sør for elven Vardar, i områder der det meste måtte gjenoppbygges etter jordskjelvet i 1963, er muslimene bosatt på den nordlige siden av byelven, i byens eldste og mer tradisjonelle nabolag.

Topaana-distriktet nær den gamle basar ble omtalt som et romani-nabolag allerede rundt begynnelsen av 1300-tallet, og Suto Orizari i nordenden av Skolpje er en egen kommune, med romani som sitt lokale, offisielle språk.

Trang oase

En snau halvtimes kjøring vestover fra Skopje er den dramatiske Matka-dalen et like populært utfluktsmål for byens egen befolkning som for turister.

Steile fjellsider styrter ned langs et trangt juv hvor en demning i elven Treska og landets største kunstige innsjø er blant attraksjonene, sammen med rike mulighetene for fiske, kajakk-roing og fjellturer.

Klemt inn langs fjellsiden er et kloster fra 1389. Blant Makedonias historiske minnesmerker er nettopp det store antall kirkebygg og klosterkomplekser valfartssteder for mange, som den godt restaurerte katolsk-ortodokse St. Pantelejmon-kirken.

Den ble oppført allerede i 1164 med grove steinblokker og teglstein i et tykt lag av mørtel, er dedikert legenes skytshelgen, og befinner seg i Nerezi på et høydedrag i utkanten av Skopje. Kirken inngår i et klosterkompleks og er kjent for sine bysantiske fresko-malerier, som en overraskende tidlig forløper til den italienske renessansen.

En badeby — i Makedonia?

Og hvem ville vel vente å finne badebyer i et land uten egen kystlinje? Med sine strender og inntagende atmosfære er det stadig Ohrid på den østlige bredden av Ohrid-sjøen sørvest i landet som trekker de fleste turistene til Makedonia, tett fulgt av Skopje.

Den 34 km lange og opptil 288 meter dype sjøen er nærmest som et innlandshav å regne, med både strender og mindre tettsteder langs det klare vannet, i tillegg til byen som har gitt sjøen sitt navn.

Bystranden Saraishte ved foten av gamlebyen og strategiske Samuels festning fra det fjerde århundre f. Kr. kan by på et livlig badeliv langt ut i september. Her kan du riktignok ikke svømme blant delfiner — men blant svaner!

Og det er i Ohrid-sjøen du finner en fisk som benyttes i perleproduksjon. Glansen i de unike Ohrid naturperlene er hentet fra det glinsende skinnet til den lokale plasica-fisken, og påført i en spesiell emulsjon som sammen med selve produksjonsprosessen gjennom tre generasjoner har vært er godt bevart familiehemmelighet.

Blant tallrike fiskeslag i Ohrid-sjøen er også de unike ørret-artene letnica og belvica. Førstnevnte er utrydningstruet og nå fredet, mens velsmakende letnica fortsatt kan nytes i restaurantene.

Det samme kan den like unike ohrid-ålen, som via diverse elver og mindre vann finner veien ut til Middelhavet og videre helt frem til Saragasso-havet for å gyte. Herfra navigerer avkommet på forunderlig vis tilbake til Ohrid-sjøen, en reise som ikke er blitt mindre komplisert etter konstruksjon av flere kontroversielle damanlegg underveis.

I Ohrids gamleby er historien på så mange vis fortsatt levende, og det er her vi også finner det spesielle «Nasjonalt verksted for håndlaget papir». Her fremstilles papir for hånd etter samme metode som på midten av 1400-tallet, mens det virkelige klenodium er en fullt fungerende og ivrig benyttet trykkeripresse av nøyaktig samme type og utførelse som den Johannes Gutenberg utviklet i Mainz omkring 1455.

Tatt i betraktning at Ohrid tidligere var kjent for å ha 365 kirker, en for hver dag i året, og gjerne ble omtalt som «Balkans Jerusalem», bør man kanskje ikke forundres over at Ohrids flyplass er oppkalt etter en apostel. Velkommen til St. Paul the Apostle Airport !

Les mer om Makedonia HER  og HER

Travelmarkets guide til Makedonia finner du HER 

Tekst og bilder: Knut Noer Jr. 

Publisert i februar 2016