Fra Samhain til «knask eller knep»: Halloween stammer fra urgamle irske skikker

Gresskarlykter, utkledning og «knask eller knep» forbindes gjerne med amerikansk populærkultur. Men flere av skikkene har førkristne røtter og kan spores tilbake til Irland og den keltiske høytiden Samhain.

Hvert år lyser uthulede gresskar opp inngangspartiene til norske hjem, mens barn kler seg ut og går fra dør til dør på jakt etter godteri. Men bak den moderne tradisjonen, som kom hit til landet på 1990-tallet, ligger ritualer som har røtter langt tilbake i historien. Nærmere bestemt fra Irland, og kelternes urgamle sivilisasjon.

Den keltiske høytiden Samhain, som hadde sitt opphav for over 2000 år siden, markerte overgangen fra sommer til vinter. Når dagene ble kortere og mørket gradvis tok over, mente kelterne at veien mellom de levendes og de dødes verdener var særlig kort. Kelterne forestilte seg at ånder kunne bevege seg fritt mellom de to universene, og at det overnaturlige derfor kom nærmere menneskene.

Samhain var en høytid basert på urgamle ritualer og symbolikk. I løpet av de kommende århundrene endret imidlertid disse skikkene seg, og ble blandet med andre tradisjoner og høytider. Men deler av de gamle forestillingene lever fortsatt videre i Halloween-feiringen slik vi kjenner den i dag.

Fra kålrot til gresskar

Det uthulede gresskaret er i dag et av de mest gjenkjennelige symbolene på Halloween. Men tradisjonen begynte med en helt annen grønnsak. I Irland hullet man nemlig ut kålrot, skar skumle ansikter og plasserte lys i dem for å holde onde ånder unna. Da irske emigranter senere tok med seg tradisjonen til USA, ble kålroten gradvis erstattet av det mer tilgjengelige gresskaret.

Også ordtaket «knask eller knep» har historiske røtter. I middelalderens Irland og Storbritannia gikk fattige mennesker fra hus til hus og tigget mat. Til gjengjeld ba de for sjelene til giverens avdøde slektninger. Ifølge folketroen kunne det bringe ulykke å avvise dem.

Noe senere begynte barn å kle seg ut og gå fra hus til hus for å be om godteri eller andre gaver. Utkledningen kan også spores tilbake til Samhain og den gang kelterne forkledde seg for å etterligne åndene man trodde kunne ta seg over til de levendes verden.

Bål markerte starten på vinteren

Betydningen av ild og lys i dagens Halloween-feiring har også sitt opphav fra Samhain. Store, seremonielle bål ble tent på fjelltopper for å markere slutten på innhøstingen og søke beskyttelse igjennom vinteren. I førkristen tid trodde man også at lyset fra bålene kunne holde mørke krefter på avstand.

Irsk folketro har også påvirket mange av skikkelsene som i dag forbindes med Halloween. Verdens mest kjente vampyr, Dracula, ble skapt av den Dublin-fødte forfatteren Bram Stoker. I irsk folketro finnes det også en rekke overnaturlige vesener, blant annet Dullahan – en hodeløs rytter som rir gjennom natten med sitt eget hode i hånden.

Fra Samhains bål og uthulede kålrot til dagens gresskar og «knask eller knep» har Irland satt et tydelig preg på Halloween-feiringen som finner sted over hele verden i dag.

Les mer om Nord-Irland HER og om Irland HER

Les mer om halloween i Irland HER 

For flere relaterte artikler og reisetips – klikk på lenkene: FESTIVALER – IRLAND – HALLOWEEN – REISETIPS – TRADISJONER

Fakta: Fem ting du ikke visste om Halloween

* Mange Halloween-tradisjoner er mer enn 2 000 år gamle: Utkledning, bål og lykter har alle røtter i oldtidens Samhain-ritualer, som skulle beskytte mennesker mot onde ånder.

* En inngang til åndeverdenen: Ifølge irsk folketro var grotten Oweynagat en inngang til den andre siden. Der inne var grensen mellom mennesker og ånder nærmest visket ut under Samhain.

* De første gresskarlyktene var egentlig kålrot: Lenge før gresskaret ble et Halloween-symbol skar irene skumle ansikter i kålrot for å holde onde ånder unna.

* «Knask eller knep» har røtter i middelalderen: Tradisjonen med å gå fra dør til dør på jakt etter godteri stammer fra en gammel skikk der fattige mennesker ba for de dødes sjeler i bytte mot mat.

* Dracula har irske røtter: Verdens mest kjente vampyr ble skapt av den irskfødte forfatteren Bram Stoker, som hentet inspirasjon fra irsk folketro og gotiske fortellinger.