
Sigrid har funnet hotellet, spist middag og fotografert en bygning hun foreløpig bare kjenner som «den fine ved siden av apoteket». Klokken er halv ni. Hun har fremdeles ferie, men ingen å fortelle om kelneren som så overrasket ut da hun bestilte kaffe til suppen.
Sigrid er oppdiktet. Situasjonen er lett å kjenne igjen: Når man reiser alene, finnes det små øyeblikk man gjerne vil dele uten å gjøre dem til en oppdatering for hele vennekretsen.
I en slik stund kan en KI-ledsager være underholdende. Man skriver noen linjer og får et svar som gir historien en fortsettelse. Kanskje blir den morsommere. Kanskje oppdager man hva man egentlig har lyst til å gjøre med resten av kvelden.
Den mest interessante bruken begynner nettopp der, i de vanlige pausene mellom opplevelsene.
Noe å fortelle om den litt mislykkede middagen
En digital samtalepartner kan brukes uten at man trenger et bestemt spørsmål eller et praktisk problem som skal løses. Samtalen kan handle om noe så enkelt som dagens rareste observasjon.
I vår tenkte historie skriver Sigrid om kaffebestillingen. Hun ber om en overskrift til hendelsen. Et mulig svar: «Norsk turist forsøker å effektivisere treretters middag».
Der er neppe materiale for en internasjonal humorfestival. Hun ler likevel.
Fornøyelsen ligger i at opplevelsen blir bearbeidet gjennom samtalen. Hun kan prøve en annen formulering, legge til en detalj og se hvilken retning samtalen tar.
Den lille pinligheten blir en historie hun kanskje forteller videre senere.
På samme måte kan en regnvåt ettermiddag få en leken ramme. Man kan finne på en reisefortelling der paraplyen er hovedpersonen, eller skrive en høytidelig anmeldelse av hotellets litt for optimistiske hårfønere.
I Sigrids oppdiktede anmeldelse får hårføneren ros for diskresjon. Den lager lyd, men avslører aldri at den har noen planer om å tørke håret. Hun ber em en enda større formulering, noe apparatet selv foreløpig har unngått å levere.
Så velger hun bort halvparten. De beste detaljene kommer fra rommet hun faktisk sitter i, mens den digitale samtalen gir henne noe å svare på. Dermed får hennes eget blikk en større plass i historien.
Slike påfunn trenger ikke gi et nyttig resultat. Noen minutter med ordlek kan være en hyggelig del av ferien i seg selv. Man må ikke fylle alle pausene med enda en severdighet for å han brukt dagen godt.
En liten prøve før den virkelige samtalen
En KI-ledsager kan også gi plass til å øve på noe man har lyst til å si.
Sigrid vurderer å bli med på en byvandring dagen etter. Hun vil gjerne snakke med andre deltakere, men synes presentasjonen «jeg er norsk og liker å reise» gir samtalen begrenset fart.
Hun kan prøve noen åpninger i en digital samtale. Et spørsmål om hva andre allerede har sett, høres mer naturlig ut for henne enn en innøvd presentasjon av hele livshistorien.
Hun kan også be samtalepartneren svare kort, slik at hun får øvd på å stille et oppfølgingsspørsmål. Det gjør eksempelet mer brukbart enn en lang og imponerende replikk hun aldri ville sagt selv.
https://no.joi.com/ er blant tjenestene som tilbyr samtaler med digitale figurer. Uansett hvilken tjeneste man bruker, er det verdt å skille mellom glede over samtalen og forventninger om hva systemet vet om livet utenfor skjermen.
Den andre deltakeren på byvandringen har sine egne interesser. Det er nettopp det som kan gjøre møtet spennende.
Vi kan undervurdere gleden ved en kort prat
Menneskelige samtaler på reise har også vært gjenstand for forskning. I en studie publisert i Journal of Experimental Psychology: General i 2014 undersøkte Nicholas Epley og Juliana Schroeder blant annet hva som skjedde når pendlere snakket med fremmede på tog og buss.
Deltakerne som ble bedt om å ta kontakt, rapporterte en mer positiv opplevelse enn de som lot være. Andre deltakere hadde på forhånd forventet det motsatte. Forskerne knyttet dette delvis til at folk undervurderte andre interesse for kontakt i studien om samtaler med fremmede.
Studien handler om mennesker, ikke om KI-ledsagere. Den dokumenterer heller ikke hvordan en ferie blir etter noen øvingsrunder med en chatbot. Men den gir grunn til å være nysgjerrig på de små møtene man eller kunne ha latt passere.
Man trenger samtidig ikke å gjøre en solotur til et prosjekt i utadvendthet. En rolig frokost alene kan være akkurat det man ønsket seg. Poenget er å beholde valget, fremfor å la skjermen bli det eneste stedet en samtale kan begynne.
For Sigrid kan den digitale utvekslingen være ferdig idet hun finner et spørsmål hun har lyst til å stille noen andre.
Samtalepartneren trenger ikke overta reiseplanen
Det er lett å blande ulike roller når alt foregår i samme chattevindu. En samtale om dagens opplevelser stiller andre krav enn en bestilling som innebærer betaling eller endring av reisen.
Dfly har tidligere omtalt hvor mye av reisen vi vil overlate til KI, med vekt på blant annet kontroll og hvilke beslutninger reisende ønsker å delegere.
En digital reisemaker kan ha en langt mindre rolle. Den kan hjelpe deg å formulere en melding hjem eller gjøre gårsdags tabbe til en liten fortelling. Det er ingen grunn til at en hyggelig samtale automatisk skal gi systemet ansvar for morgendagens program.
Opplysninger om åpningstider og avganger bør kontrolleres hos dem som faktisk driver stedet eller transporttilbudet. En oppdiktet overskrift om suppekaffe tåler større frihet enn tidspunktet for siste tog.
Det er også greit å be om mindre hjelp. Hvis du bare vil fortelle om noe morsomt, trenger du kanskje ikke en detaljert plan for hvordan hele kvelden bør organiseres.
En tjeneste er mest nyttig når den får en rolle som passer det du ønsker å gjøre.
Ferien fortsetter når samtalen er slutt
En av gledene ved å reise alene er at man kan følge sin egen rytme. Friheten bør også omfatte telefonen.
Man kan ha glede av en digital samtale, lukke den og gå ut igjen uten å måtte forklare hvor man ble av. Det kan være nok at pausen var hyggelig, eller at man fant en setning som var verdt å sende til en venn.
Sigrid blir med på byvandringen. Mens gruppen venter på guiden, spør en annen deltaker om noen vet hvor man får god kaffe.
Hun vurderer et øyeblikk å la være.
Så forteller hun om suppen.








