Avinor med prioriteringsinnspill til NTP 2025 -2036: Vil legge til rette for fremtidens bærekraftige luftfart

– NTP er det viktigste planverktøyet for samferdselssektoren i Norge. Avinor er i hovedsak selvfinansiert og foretar selvstendige prioriteringer. I samarbeid med de øvrige transportvirksomhetene bidrar Avinor med faglige innspill til departementenes arbeid med NTP. Avinor har 43 lufthavner over hele landet og drifter flysikringstjenesten. I svaret på oppdraget presenterer vi våre hovedprioriteringer i årene som kommer. Vi vektlegger vedlikehold og utvikling av den eksisterende infrastrukturen, investering i ny teknologi og satsing på bærekraftige løsninger som gjør luftfarten mer klimavennlig, sier konsernsjef Abraham Foss i Avinor.

Avinors prioriterte tiltak for perioden 2023-2027

Avinors prioriteringer er koblet til en pågående investeringsportefølje og langsiktig prosjektplan frem mot 2027. Samtidig er kostnadseffektivisering og nye inntektsområder viktig for selskapet. Dette skal samlet sett bidra til at Avinor løser samfunnsoppdraget og bidrar til målene for transportsektoren. Dette er våre viktigste prioriteringer:

Aktiv investeringsportefølje på 16 mrd. kr. – Avinor har en samlet portefølje av pågående, selvfinansierte prosjekter på 16 mrd. kr. De største og viktigste er:

• Nytt system for luftromsovervåking og underveistjeneste (Future Air Traffic Management System (FAS)).
• Nytt bagasjeanlegg på Oslo lufthavn.
• Innfasing av fjernstyrte tårn ved Avinors nye Remote Towers Centre for fjernstyrte tårn i Bodø.

Store lufthavnprosjekter med statlig delfinansiering – Det er vedtatt å bygge nye lufthavner i Bodø og i Mo i Rana, og forberedende anleggsarbeider er i gang ved begge disse prosjektene. Disse investeringene kommer i tillegg til den aktive porteføljen på 16 mrd., og disse prosjektene inngår i NTP.

Kostnadseffektiv drift – Avinor har en årlig ressursbruk på over 11 mrd. kroner. Utgiftene fordeler seg på om lag 7,5 mrd. kroner til drift og om lag 4 mrd. kroner til investeringer i vedlikehold og ny infrastruktur. Vi søker etter kostnadseffektiv drift blant annet ved å utnytte stordriftsfordeler og standardisering ved å være et stort luftfartsnettverk, samt nye teknologiske løsninger. Vi vil jobbe aktivt med utvikling av ny kompetanse og leder- og prosessutvikling, for å utvikle selskapet.

Langsiktig prosjektplan – Avinors langsiktige prosjektplan for 2023-2027 revideres jevnlig gjennom porteføljestyring. De viktigste elementene i planen er:

• Sikker og stabil drift – Avinor har behov for betydelige investeringer i vedlikehold, oppgradering og utvikling av ny digital og fysisk infrastruktur i våre 1,2 mill. kvm bygg og 8 mill. kvm. Baneanlegg. I tillegg til driftskritisk utstyr som rullende materiell, elektro, vann/ avløp, sikkerhets-utstyr og IT-tekniske anlegg. Dette for å redusere risiko for vedlikeholdsetterslep. Vi starter også planlegging for økt kapasitet på terminalen ved Trondheim lufthavn, Værnes.
• Finansielt robust – Luftfarten og Avinor står fortsatt med begge beina i pandemien økonomisk sett. Gjennom en ambisiøs inntektsagenda og fortsatt tydelig kostnadsfokus, skal Avinor gjenvinne finansiell robusthet og sikre fremtidig økonomisk handlingsrom.
• Bærekraft og klima – Avinor har mål om fossilfri egendrift av lufthavnene innen 2030. Videre vil selskapet etablere ladeinfrastruktur for fly og rullende materiell, samt være en pådriver for nye energibærere og bærekraftig flydrivstoff (SAF). Avinor skal kunne betjene en luftfart som blir stadig mer bærekraftig og etter hvert fossilfri. De nærmeste årene anslår vi behovet til 1,5 mrd. kroner til slike formål, men dette kan også bli større. Videre arbeider Avinor systematisk med opprydding av PFAS ved lufthavner, innenfor en avsatt ramme på 1,1 mrd. kroner.
• Digitalisering og teknologi – Avinor investerer i nytt system for implementering av luftromsovervåking og underveisystem (Future Air Traffic Management System), samt fjernstyrte tårn (Remote Towers). Avinor vil også arbeide med å etablere nye mål og pilotprosjekter for å optimalisere lufthavndrift.
• Droner – Avinor er av regjeringen foreslått utpekt til rollen for å integrere dronetrafikk i luftrommet. Avinor følger utviklingen innen bruk av droner til både frakt og personer tett, og vil legge til rette for denne formen for mobilitet etter hvert som teknologien blir moden.

Bærekraft og teknologi – to av Avinors viktigste satsingsområder

– Bærekraftig- og fossilfri luftfart er en av Avinors fremste strategiske satsinger. Vi har som mål at vår egen drift skal være fossilfri innen 2030. Samtidig skal Avinor legge til rette for at norsk luftfart skal være fossilfri innen 2050, sier konsernsjef Abraham Foss i Avinor.

For å klare dette målet må Avinor, sammen med resten av luftfartsbransjen og myndighetene, finne konstruktive løsninger.

– Virkemidler for utslippskutt i luftfarten må innrettes langsiktig og kraftfullt, med en helhetlig tilnærming gjennom bruk av incentiver, ikke bare gjennom avgifter. Bransjen trenger også «gulrøtter», ikke bare «pisk», sier Foss.

Avinor vil også investere i etablering av solcelleparker på flere lufthavner for å dekke eget kraftbehov. Avinor samarbeider med Widerøe for å gjennomføre kurvede inn- og utflygninger på kortbanenettet, da dette reduserer CO2-ustlipp og sparer drivstoff.

Teknologi spiller også en viktig rolle som driver for bærekraftig drift av Avinor og for å løse oppgavene mest mulig effektivt. Avinor vil i årene som kommer fokusere teknologiarbeidet innenfor tre definerte områder:

• Smarte lufthavner og lufthavnnettverk
• Fremtidens luftromskontroll
• Effektive konserntjenester

Avinormodellen – avgjørende premiss for Avinors samfunnsoppdrag

Avinor er selvfinansiert gjennom luftfartsavgifter og kommersielle inntekter. De store og lønnsomme lufthavnene finansierer de mindre og ulønnsomme. Selskapet yter tjenester for en rekke samfunnskritiske tjenester, som helse-, forsvars og justissektoren. Dette kalles Avinormodellen. For at Avinor skal evne å løse samfunnsoppdraget, utvikle infrastrukturen og legge til rette for fremtidens bærekraftige luftfart, er det avgjørende at Avinormodellen styrkes og videreføres.