Selskapet Elfly Gruppen skal utvikle verdens første kommersielle elektriske sjøfly. Flyet skal være på vingene i løpet av 2025 og prøves ut på Vestlandet. Dersom prototypen fungerer, ønsker selskapet å etablere flyvninger mellom større byer som Stavanger og Bergen. Enova går inn med 87 millioner kroner i prosjektet.

– Enova støtter de som går foran og dette prosjektet kan bidra til innovasjon og en utvikling av den teknologien vi trenger for å kutte utslipp i luftfarten. Prosjektet har en stor innovasjonshøyde, representerer en helt ny måte å tenke luftfart på og kan gi lave vedlikeholdskostnader og driftskostnader, sier markedsdirektør Astrid Lilliestråle i Enova.

Batteripakke gir lavt tyngdepunkt

Det er i dag ingen elektriske flytyper sertifisert for passasjertransport, og det er ingen sjøfly som er designet fra grunnen av for å være elektriske. Elfly sin prototype skal primært lette og lande på vann.

Flyet skal ha to elektriske motorer som får energi fra ca. 1,5 tonn med batterier. Batteripakken skal ligge nederst i skroget og gi flyet et lavt tyngdepunkt, noe som vil være gunstig i bølger. Skroget skal bygges i komposittmaterialer og elektromotorene trenger ikke oksygen til forbrenning. Dette reduserer vedlikeholdskostnadene på grunn av korrosjon sammenlignet med konvensjonelle sjøfly som har forbrenningsmotor.

– Sjøfly forsvant fra Vestlandet og Norge, siden det er dyrt å drifte dem, med ny teknologi kan vi endre dette. Vi ønsker at næringslivet, innbyggere og turister skal kunne få tilbud om fleksibel og hurtig transport sentrum til sentrum med sjøfly. At transportalternativet er nullutslipp OG effektivt er nøkkelen til at det blir tatt i bruk. Mye av Norges verdiskaping skjer på kysten, vi skal lage et godt transportmiddel for dem og befolkningen, sier Eric Lithun, CEO i Elfly Gruppen. 

– Dette har jeg stor tro på. Utslippsfri luftfart har spesielt stort potensiale i Norge, og gjør at vi kan løse mange av våre transportbehov med minimale naturinngrep. Vi har en topografi i Norge som er spesielt godt egnet for fly. Elektriske fly er heller ikke lenger unna nå enn at tiden det tar å utvikle dem for kortbanenettet i Norge kan sammenlignes med tiden det tar å bygge en ny større veistrekning eller ny jernbane. 

– Regjeringen satser på elfly. Gjennom både luftfartsstrategien og måten vi tilrettelegger infrastrukturen på har vi i praksis gjort Norge klart for elfly. Med denne bevilgningen støtter vi utviklingen av et nærfly som kan fly mellom større og mindre steder langs kysten, og lande både på vann og på kortbanenettet.

– Så lenge vi fjerner utslippene fra luftfart er flytransport en svært energieffektiv og arealeffektiv transportform. Det flyet vi støtter nå bruker ikke mer effekt til lading enn noen få Teslaer. Siden flyet kan lande på vann kan det også lande på steder uten rullebaner, og kan tas i bruk uten nedbygging av mer natur. Når du har gode konsepter og energikilden er ren er det slett ikke dumt å fly, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

Krevende å avkarbonisere

Luftfart er regnet som et krevende område å avkarbonisere. Det er per nå ingen tilgjengelige løsninger som kan tas i bruk i stort monn, og det trengs betydelig teknologisk utvikling for å få på plass klimavennlige fly. Utslippene er størst og vanskeligst å kutte for store fly som flyr mellomlange og lange distanser. Elfly sitt prosjekt bidrar i så måte til å kutte utslipp for hybride fly, som er en nisje innen flybransjen.

– De fleste av de norske innenlandsrutene er under 200-300 km og på kortbanenettet. Vi vet vi kan erstatte mange av disse flygingene og i tillegg tilby flyginger fra flyplasser til vann. Dette åpner for spennende muligheter for videreutvikling av kortbanenettet og “nye” flyplasser uten anleggskostnader og naturødeleggelser. Tenk å kunne tilby turister fjordhopping med sjøfly til lokale historiske hoteller? Det er høy betalingsvillighet og vi kan starte med slike tilbud mens vi bygger opp flåten med fly, sier Lithun i Elfly Gruppen.

Ny anvendelse av drivlinje

Prototypen som Elfly skal bygge, vil ha ni seter og en rekkevidde på minst 170 km for sine flyvninger. Det vil kunne bety ruter fra bysentra til bysentra og til mindre steder. Det er særlig teknologiutviklingen knyttet til integrasjon av teknologi til bruk i nullutslippsfly som Enova trekker fram i sin begrunnelse for støtten. Resultatene fra prosjektet vil kunne bidra til utviklingen av nullutslipps luftfart og etableringen av nye transportmuligheter, framhever Lilliestråle.

– Alle de teknologiene som er nødvendige for omstillingen til lavutslippssamfunnet er ennå ikke ferdig utviklet. Derfor er det viktig å stimulere til videre teknologiutvikling og innovasjon, avslutter Lilliestråle.