Nesten ni av ti i distriktene vil ha avgiftskutt på drivstoff

86 prosent av bileierne i distriktene vil ha lavere avgift på drivstoff. Det viser en ny undersøkelse fra NAF. – Folk er utålmodige etter å se grep fra regjeringen, sier Thor Egil Braadland, myndighetskontakt i NAF.

Regjeringen har i regjeringserklæringen lovet å sette ned drivstoffavgiftene. Nye tall viser at spesielt distriktene er svært utålmodige i spørsmålet om avgiftskutt.

• Nesten ni av ti i distriktene – 86 prosent – mener regjeringen bør kutte i drivstoffavgiftene. I sentrale strøk er andelen 76 prosent.
• På spørsmål om kuttene bør være permanente eller midlertidige svarer folk i distriktene oftere at de vil ha permanente enn midlertidige kutt. I de sentrale strøkene er det omvendt.
• Annenhver bilist i distriktene mener avgiftene bør settes ned permanent. Tilsvarende andel for folk i byene er 34 prosent.
• I distriktene er andelen som mener at dagens avgiftsnivå på drivstoff er akseptabelt halvparten av nivået i byene.

– Når regjeringen unnlater å gi lettelser som monner for bilistene er det folk i distriktene som føler seg sviktet. At folk som bor i distriktene vil ha varige kutt i drivstoffavgiftene kan neppe komme som noen overraskelse på regjeringen, med tanke på at det er i distriktene at bilavhengigheten er størst og elbilandelen er lavest, sier Braadland.

Det siste halvåret har drivstoffavgiftene steget med om lag ti kroner literen på bensin og diesel. Norge har nå verdens nest høyeste priser på bensin og diesel.

Braadland mener det haster for regjeringen å komme opp med noen bidrag som monner. I Sverige har regjeringen vedtatt 1000 kroner til alle bilister, og 500 kroner ekstra til de som bor i distriktene.

Tallene er hentet inn av Norstat på vegne av NAF i juni, og 1103 bileiere er spurt i en landsrepresentativ undersøkelse.

Tabell: 

Undersøkelsen er utført av Norstat for NAF 8.-20. juni 2022. 1103 personer som eier eller disponerer bil er spurt, og undersøkelsen er landsrepresentativt vektet.

Grupperingen etter sentralitet er utarbeidet av SSB og gir et mål på en kommunes sentralitet, basert på avstander til arbeidsplasser og servicetilbud. Mest sentrale strøk (kategori 1) er Oslo og enkelte omkringliggende kommuner. Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Drammen, Fredrikstad mfl. tilhører sentralitetsgruppe 2. Noen eksempler på de mest perifere kommunene (kategori 6) er Gratangen, Dyrøy, Ulvik, Lavangen, Beiarn, Moskenes og Hasvik.