Et langhus som forener vern og turisme. En møbelfabrikk som lokker nysgjerrige ut i skogen. En tursti som åpner Sognefjellet for alle. Disse unike reiselivsprosjektene hedres nå med DOGA-merket for design og arkitektur.

– Dette er tre svært ulike prosjekter som på hvert sitt vis representerer nyskapende og spennende destinasjonsutvikling, og som viser den kraften som ligger i god arkitektur. Norsk reiseliv trenger flere prosjekter som dette, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.

Nylig offentliggjorde DOGA de 12 første av årets merkemottakere. Nå røpes 12 nye vinnere. DOGA-sjefen forteller at nivået er svært høyt. 

– Vi ser en rekke spennende trender, særlig blant mottakerne i arkitektursegmentet. Mange prosjekter har bærekraft, ombruk og oppsirkulering som helt sentrale kvaliteter, sier han. 

Les også: DOGA-merket for design og arkitektur: Skapte unik hotelldestinasjon – får pris

DOGA-merket er Norges viktigste anerkjennelse til virksomheter og utøvere som bruker design og arkitektur. Utmerkelsene deles ut på DOGA 16. mars. 

Jotunheimens innfallsport: Spektakulær tursløyfe med svevende bro

Over Fantesteinvatnet, oppe på Nord-Europas høyeste fjellovergang, ser du den: En 52 meter lang og 2,5 cm tykk metallplate som nærmest svever over vannet.

«Universell utforming» er kanskje ikke det første uttrykket du tenker på når du skal beskrive den elegante strekkbåndbroen, men det var her reisen startet. For noen år siden satte Miljødirektoratet i gang et pilotprosjekt på Sognefjellet, med mål om å gjøre nasjonalparkene våre mer tilgjengelige.

Oppdraget gikk til Dronninga landskap, som skred til verket. Bestillingen lød på en tursløyfe med utgangspunkt i den populære Sognefjellshytta på 1400 meter over havet. Landskapsarkitektene jobbet tett sammen med ingeniørfirmaet DIFK for å tilpasse formgivningen og de tekniske løsningene og sørge for minst mulig belastning for den sårbare høyfjellsnaturen.

Firedoblet besøket

Gangveien ble lagt med lokal stein og grus, og de øvre jordlagene ble tatt vare på og lagt tilbake når arbeidet var ferdig. Stien er utformet slik at den kan brukes av alle, samtidig som den sparer naturen rundt for unødig slitasje. På den måten kan tidligere, menneskeskapte sår i landskapet endelig heles.

For at tursløyfen skulle bli lang nok, var det nødvendig med gangbro over Fantesteinvatnet. Den minimalistiske konstruksjonen består av én sammenhengende metallplate som henger over vannet uten støtte fra søyler. Strekkbåndbroen glir i ett med det dramatiske landskapet

Både tursløyfen og gangbroen har blitt tatt svært godt imot etter at de stod ferdige i 2019. Utferden fra Sognefjellshytta er nær firedoblet, og området brukes av unge og gamle, erfarne fjellfolk og nysgjerrige bilturister, og ikke minst av mennesker med én eller flere funksjonsnedsettelser.

Listen for videre satsing på universell utforming av norske nasjonalparker er herved lagt.

Applauderes for nøkternhet

Juryen for DOGA-merket for design og arkitektur mener prosjektet prosjektet gjør høyfjellet tilgjengelig på en ydmyk, sympatisk og bærekraftig måte.

«Vi applauderer landskapsarkitektene for tilbakeholden, nøktern bruk av materialer og et formspråk som spiller på lag med naturen. Anlegget er nedtonet og respektfullt, samtidig som den elegante brua i sin enkelhet fremstår som spektakulær. Vi mener turstien har funnet en god balanse mellom å legge til rette for besøk og bevare sårbar natur. Dette er et forbildeprosjekt – i Norge og verden,» står det i jurykjennelsen.

The Longhouse at Lista: Fra parkeringsplass til arkitektonisk perle

For lenge siden bodde vi i langhus sammen med husdyrene våre. Nå har tradisjonen blitt gjenopplivet på Lista i Farsund kommune. Sentralt i dette står Stiv Kuling, et arkitektselskap som holder til i Sogndal.

Det hele begynte med en parkeringsplass. Gjennom prosjektet Sørnorsk kystnatur skulle det utvikles skånsom parkering og tilrettelagte stier som tar hensyn til både husdyr og fugleliv.

I prosessen mellom grunneier, vernemyndigheter og arkitektselskap, kom noen på noe lurt: Hva med å bygge en buffer mellom biler og fuglehabitat – en struktur som markerer overgangen fra bebyggelse til havgap – et langhus for folk og fe?

Svalehotell og kalving

Resultatet er en moderne tolkning av det klassiske langhuset, med sambruk og sameksistens som førende prinsipp. Huset er bygget med naturlige og robuste materialer, og kan resirkuleres ved endt livsløp.

I første etasje er det fjøs og formidlingsrom. I andre finner vi to utleieleiligheter. Den ene kortsiden rommer et sandsvalehotell som beskytter reder og fugler mot mink og andre rovdyr.

Om sommeren beiter kyrene ute, noe som bidrar til at kulturlandskapet ikke gror igjen. Besøkende kan til og med oppleve at kalver kommer til verden, dersom de har flaks. I tillegg får de en unik mulighet til å lære om sanddynelandskapet, våtmarkene og dyre- og planteliv på stedet.

Takket være utleiemulighetene, blir stadig flere mennesker kjent med det vakre og sårbare landskapet på Lista. Langhuset har blitt en destinasjon som trekker til seg tilreisende fra fjern og nær, og bidrar til at et viktig kulturlandskap vernes gjennom skånsom bruk.

«Et hus i harmoni»

Juryen for DOGA-merket for design og arkitektur mener Langhuset på Lista er bygget med innlevelse og respekt for landskapet.

«Vi opplever et hus i fullkommen harmoni med omgivelsene, og som bidrar til forståelse for naturen og økosystemene. Den som overnatter her, kommer tett på sanddynelandskapet, det enestående fuglelivet og våtmarkenes biologiske mangfold,» står det i jurykjennelsen.

The plus: En helt annerledes fabrikk

Da en av Europas fremste produsenter av bærekraftige utemøbler trengte en ny fabrikk, så de innover i landet. I Magnors dype furuskog har de bygget noe helt utenom det vanlige.

Arkitektene i Bjarke Ingels Group (BIG) står bak en rekke oppsiktsvekkende strukturer, blant annet galleribroen «The Twist» på Kistefos. Derfor var det her Vestre tok kontakt da de trengte en nytenkende arkitekt som kunne hjelpe dem med å realisere verdens mest miljøvennlige møbelfabrikk.

Etter at partene ble enige om planskisser og kostnadsramme, kunne byggearbeidet begynne. Vestre og BIG brukte lokale entreprenører, leverandører og konsulenter til arbeidet, med hovedentreprenør Ø.M. Fjeld fra Kongsvinger i spissen. Underveis har prosjektledelsen pleiet nær dialog med lokalbefolkning og kommunen.

Slipper besøkende inn i hjertet av produksjonen

Resultatet er «The plus», en unik og oppsiktsvekkende industribygning. Fra luften ser møbelfabrikken ut som et plusstegn. De fire fløyene rommer hver sin del av produksjonsprosessen. Her finner vi en rekke innovative teknologier, som selvlærende lakkeringsroboter og autonome trucker. Hele fabrikken kan styres via et nettbrett.

Fra publikumsområdet midt i strukturen kan besøkende følge alle deler av produksjonsprosessen. Store glassvinduer slipper skog og dagslys inn i hele fabrikken.

Mens alt av teknikk ligger gjemt i fabrikkgulvet, er taket åpent for besøkende hver dag. Her er det satt ut mer enn 20 000 lokale, insektvennlige planter.

På taket og i området rundt er 3500 solcellepaneler montert. Dermed er «The plus» ikke bare en nyvinnende møbelfabrikk, men også en av landets største solcelleanlegg. Solceller samt en miniturbin i Vrangselva gjør at anlegget er opp mot 70 prosent selvforsynt på energi. Slik ønsker Vestre å vise at det ikke trenger å være en motsetning mellom næring og natur.

«The plus» stod ferdig sommeren 2022, og har allerede blitt en destinasjon som trekker besøkende til Magnor. Produksjonskapasiteten til Vestre har økt, noe som gjør det mulig å øke satsingen på eksportmarkedene. Flere produksjonsprosesser er også blitt flyttet fra Sverige, noe som betyr flere arbeidsplasser og mer verdiskaping lokalt og nasjonalt.

Håper industrien følger med

Juryen for DOGA-merket for design og arkitektur håper resten av industri-Norge lar seg inspirere av «The plus».

«Dette er en fabrikk med et lekent og visjonært formspråk. Den åpne utformingen og besøkssenteret i fabrikkens hjerte har skapt en attraksjon og bidratt til stolthet i lokalmiljøet. Med sin nennsomme plassering og bruk av trematerialer, farger, lys og luft utgjør The Plus en forfriskende kontrast til tradisjonelle produksjonsanlegg,» står det i jurykjennelsen.

(Pressenytt)

Mer informasjon om prisutdelingen og DOGA-merket for design og arkitektur finner du HER

Finn mer informasjon om prosjektet HER