Regjeringen strammer inn: Nå må alle drosjeløyvehavere være tilknyttet en sentral

– Regjeringen prioriterer arbeidet med å håndtere utfordringene i drosjenæringen. Vi ønsker å legge til rette for en næring som skal gi et bedre tilbud til kundene, sikre hvit økonomi og gi bedre oversikt, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Fredag 15. desember la Samferdselsdepartementet frem en lovproposisjon for Stortinget som blant annet inneholder forslag til innføring av sentraltilknytningsplikt for alle drosjeløyvehavere.

– Dette kravet vil bidra til at det blir lettere for kundene å orientere seg i markedet siden de forholder seg til en sentral og ikke til den enkelte drosjeløyvehaveren. I tillegg vil forslaget blant annet bidra til at politiet får enklere tilgang til drosjens posisjonsdata for å oppklare uønskede hendelser som skjer i forbindelse med drosjeturen. Dette er forslag til viktige lovendringer som vil bidra til mer ryddige forhold i næringen i tråd med Hurdalsplattformen, sier samferdselsministeren.

Lovforslaget følger hovedsakelig opp forslagene fra Drosjeutvalgets første delutredning som ble levert i sommer.

Dette foreslår regjeringen:

• Innføring av sentraltilknytningsplikt for alle drosjeløyvehavere.
• Innføring av sentralløyve med tilhørende objektive krav for de som ønsker å drive drosjesentral.
• Sentralene pålegges plikter knyttet til innsamling, lagring og oversendelse av informasjon til offentlige myndigheter, blant annet om posisjonsdata for drosjeturer og priser for drosjetjenester.
• Sentralene plikter å ha en klageordning, samt sørge for at en tilstrekkelig del av drosjene som er tilknyttet sentralen er utstyrt for transport for personer med nedsatt funksjonsevne, i samsvar med gjeldende regler om krav til universell utforming.
• Drosjeløyvehavere skal sikre at betaling for all løyvepliktig transport registreres i taksameter hos en drosjesentral som løyvehaveren er tilknyttet.

Regjeringen foreslår også en justering i løyveplikten for drosje slik at ikke-kommersiell virksomhet faller utenfor løyvekravet. Dette betyr blant annet at frivillige organisasjoner ikke lenger er omfattet av løyveplikten.

– Drosjenæringen er en viktig del av det samlede transporttilbudet, og er særlig viktig for personer som av ulike grunner ikke kan benytte ordinær kollektivtransport. Da er vi avhengig av å ha en næring med ordnede forhold, sier Nygård.

Har allerede tatt grep for en ryddigere drosjenæring

For å styrke kvaliteten og seriøsiteten i drosjenæringen, har regjeringen allerede innført strengere regler. Fra 1. januar 2023 ble blant annet følgende krav innført:

• Krav om garanti fra bank eller forsikringsselskap for løyvehaver,
• Krav om at alle drosjer skal ha taklykt.
• Krav om at løyvehaver må bruke kjøretøy som er registrert som drosje i Kjøretøyregisteret i sin løyvepliktige virksomhet.
• Krav om at løyvehaver, før oppstart av drosjevirksomhet, skal dokumentere for løyvemyndigheten at kjøretøy som benyttes som drosje er registrert som drosje i kjøretøyregisteret og at taksameter som tilfredsstiller kravene i forskrift 1. oktober 2009 nr.1226 om krav til taksametre er installert i kjøretøyet.

I tillegg ble fagkompetansekravet for drosjeløyvehavere gjeninnført 1. juni 2023.

– Erfaringene etter dereguleringen i 2020 viste at det ikke var forsvarlig å fjerne kompetansekravet for løyvehavere. Derfor gjeninnførte vi dette. Nå jobber vi hardt for å få en seriøs og trygg drosjenæring, både for kunder og ansatte, sier Nygård.

Om Drosjeutvalget:

Drosjeutvalget ble satt ned med mål om å få på plass en regulering som sikrer ryddige forhold i drosjenæringen og få mer kunnskap om hvordan man kan håndtere utfordringene som ligger i drosjenæringen i dag.

Utvalget leverte sin første delutredning 30. juni 2023, og den andre delutredningen skal leveres i juni 2024. I delutredning II skal det gjøres vurderinger knyttet til driveplikt, antallsregulering, kontroll og tilsyn, samt gode arbeidsforhold for ansatte og løyvehavere.

Flere relaterte nyheter finner du HER