Kompensasjonsordningen for koronarammet næring som ble lagt frem 2. april er ikke tilstrekkelig for sesongbedrifter som har minimal omsetning i sommer og høst, eller som ikke kan åpne igjen før til vinteren. I Trysil vil dette ha store konsekvenser for sommersesongen og oppstarten av neste års vintersesong.
Trysil trenger nå å få raskt på plass tiltakspakker, slik at hjulene i næringslivet begynner å rulle igjen og at ansatte kommer i arbeid. Hvis ikke vil dette gi veldig store konsekvenser først for sommersesongen og så på oppstarten av neste års vintersesong.
– Slik forslaget til ordningen er lagt frem fra regjeringen, vil det bety at næringslivet på en vinterdestinasjon kun får kompensasjon for to måneder, mars og april. Dette er ikke hjelp nok for reiselivsbedrifter i Trysil hvor flere virksomheter har null i omsetning i mai måned, og vil derfor ha null prosent i omsetningsfall. Kostnadene er like, sier Gudrun Sanaker Lohne, daglig leder i Destinasjon Trysil.
– Vi trenger tiltak som redder næringen og som setter reiselivshjulet i gang”.
Helårsdrift gir en mer bærekraftig destinasjon
Trysil er en spesialisert reiselivskommune der reiselivet legger grunnlaget for over 45 prosent av verdiskapingen og 54 prosent av sysselsettingen i kommunen. I Trysil er 80 prosent av de kommersielle overnattingene fra utenlandske gjester. Det setter Trysil i en særstilling i reiselivet i Norge og bidrar til at destinasjonen rammes spesielt hardt.
– Det må på plass tiltak som kompenserer for inntektstapet i mars og april, da virksomheter ble stengt og kundegrunnlaget borte. Det prosentvise inntektstapet må være gjeldende til virksomhetene har aktivitet igjen, sier Sanaker Lohne.
Virksomheters overskudd på vinteren gir muligheter om sommeren
De siste seks årene har Trysil jobbet med å bygge opp en mer bærekraftig helårsdestinasjon gjennom satsning på stisykling. Virksomhetenes overskudd fra vinteren har blitt brukt til å åpne opp Trysils tilbud om sommeren og skape flere helårs arbeidsplasser.
– Vi frykter at bedriftene ikke klarer å åpne opp virksomheten i sommer, da inntektstapet har vært for stort i vinter. Trysils vellykkede helårssatsing vil settes tilbake istedenfor å bli styrket. Det er fortvilende, nå vi trenger det mer enn noen gang, sier Sanaker Lohne.
Lav likviditet gjør at vintersesongen kommer senere i gang
Oppstarten av vintersesongen vil også bli krevende for næringsaktørene. De fleste har etter inntektstapet i vinter og lite trafikk gjennom sommer og høst lav likviditet.
– Blir ikke inntektstapet kompensert, må trolig vinter-bedriftene utsette åpning fra november, til rett før julesesongen starter, da de har nok kundegrunnlag. Sysselsettingen i næringslivet vil komme senere i gang. Flere virksomhetsledere er derfor redde for å miste viktig kompetanse, hvis man ikke kan tilby helt eller delvis ansettelse i sommer og tidlig vinter, sier Sanaker Lohne.
Dette er tiltakene som Trysil trenger for å redde næringene og for å sette i gang reiselivshjulet igjen.
1. Kompensasjonsmodellen må tilpasses vintersesongbedrifter
- Kompensasjonsmodellen må ta høyde for sesongbedrifter som har en stor del av sin årsomsetning i perioden der virksomheten ble nedstengt eller kundegrunnlaget ble borte. Det kan gjøres ved å dekke faste kostnader for hele året ihht den tapte prosentvise omsetningen i mars-april. 30-40% av sin årsomsetning, så bør man få dekket samme andel av bedriftens faste kostnader gjennom året. Det holder ikke å sammenlikne måned vs måned, da omsetningen).
- Inntektene alpinanleggene mistet i mars-april er det de trenger for å dekke nødvendige kostnader og pålagt vedlikehold frem til åpning i desember. Personalkostnader som er nødvendig for å gjøre pålagt vedlikehold må regnes som faste kostnader. Egen ordning for alpinanlegg med dekning av inntektsbortfallet på 400 mill er den beste og enkleste måten å løse dette på – se innspill fra Alpinanleggenes landsforening.
- Kostnadsdekning er nødvendig for en lenger periode. Tre måneder er ikke nok. Ordningen må fungere som risikoavlastning for å kunne åpne opp i sommer (da det er lite besøksgrunnlag), og for å sikre at man ikke går i minus ettersom dekningsbidraget fra vinteren er borte.
2. Arbeidsgiveravgift må være null til normal drift er i gang. Det vil for næringen i Trysil si 1. januar 2021. Deretter er det viktig med redusert arbeidsgiveravgift ut 2021, 4 % poeng. Dette vil gjøre at flere ansetter tidligere, at virksomheter klarer å beholde sin viktige kompetanse og kompensere for inntektstapet forrige vinter.
3. Moms: «Matmoms» på servering av mat i restauranter må reduseres fra 25% til 15 %. Serveringssteder er arbeidsintensive, krever mange ansatte og har store driftskostnader ifa utstyr. Dette vil gjøre det lettere å åpne opp, sysselsette folk igjen og drive fremover. Bør gjelde både 2020 og 2021.
4. Økte salgsrettede markedsføringsmidler for å sikre tilstrekkelig trafikk slik at næringslivet kan åpne opp igjen, sommer og vinter. Markedstilskudd bør gå til destinasjonene, slik at det sikres målrettede salgsutløsende markedstiltak og ikke profilerende markedstiltak.
5. Kursing og kompetanseheving må tilrettelegges og dekkes for ansatte som nå er permittert, samtidig som de kan være delvis i jobb. Da blir de 100 % sysselsatt. Bedrifter ønsker å tilrettelegge for at ansatte skal kunne kurses i perioden hvor det er lite aktivitet i Trysil. Dette gjør at man holder på kompetansen og styrker bedriftene og reisemålene på lang sikt med kompetanseheving.
Les også: Regjeringa sin redningspakke reddar ikkje reiselivet i Hardanger
