Over 800 beskjeder i løpet av en vakt — og over 160 000 beskjeder i året, gir flygeleder Frank Lyngtun (33) til piloter fra hele verden fra Avinors kontrollsentral i Røyken. – SAS123, Norway Control, good morning, sir. Cleared ADOPI (startpunkt innflygning til Oslo Lufthavn) 3L arrival for runway 19L at Gardermoen. Descend when ready. Flightlevel 120», lyder det fra Lyngtun etter å ha blitt kalt opp av SAS-flyet.

 

Etter sju år i jobben har 33-åringen gitt tusenvis av slike meldinger. På hver vakt bidrar Lyngtuntil at 165 fly – eller i snitt 13 000 passasjerer som deg og meg kommer trygt fram til destinasjonen vår. I løpet av et år ytes det tjenester til over 2,5 millioner passasjerer — per flygeleder som jobber med inn- og utflygninger til Oslo Lufthavn fra Røyken. Og jobben blir aldri helt rutine, ifølge Lyngtun.

– Nei, jeg blir ennå trigget av både kommunikasjonen med pilotene — og det å skape god trafikkflyt. Det er utrolig tilfredsstillende å se alle brikkene falle på plass, sier han.

Forskjellig engelskuttale

Alle som har reist litt med fly har registrert at det kan være litt vanskelig å få med seg hva pilotene snakker om før og under en flyreise — særlig fordi engelskuttalen kan variere noe. Og du er ikke alene. Også flygeledere kan stusse litt.

– Da kan vi spørre igjen hva beskjeden var — eller benytte oss av en repeat-knapp, hvor vi kan hente opp beskjeden igjen, ettersom vi har opptak av all kommunikasjon mellom oss og pilotene, opplyser Lyngtun.

Daglig benytter flygelederne seg også av et fonetisk alfabet der for eksempel «A» blir «Alfa» «B» blir «Bravo» og så videre.

– Hva ble kampresultatet?

I perioder med mindre trafikk, hvor både flygeledere og piloter har bedre tid, kan det også oppstå morsomme situasjoner. Som da en pilot kalte opp Røyken og lurte på et kampresultat.

– Vi tenkte det måtte være fotball det var snakk om, men etter litt fram og tilbake fikk vi vite at et var en dart-kamp. Jeg tror vi klarte å svare ut også. Vi er jo innstilt på å yte det lille ekstra, ler Lyngtun.

Ellers gjelder det for flygelederne å være oppmerksomme på hva som går på lufta – bokstavelig talt.

– Når vi sitter i posisjon, så bruker vi en fotpedal som fungerer som en av og på-knapp i forhold til kommunikasjonen som går til piloten. Er pedalen inne mens du har en uformell samtale med en kollega ved siden av deg, kan det jo bli riktig underholdende – for pilotene, smiler Lyngtun.

For øvrig er det vanlig at piloter og flygeledere ønsker hverandre god jul og god helg når anledningen er der.

– Og så er det kjempehyggelig når vi blir takket av pilotene for å ha gjort en god jobb. Det setter vi stor pris på, sier Lyngtun.

I forbindelse med 22. juli-terroren i 2011, kan ellers flygelederen fortelle at det vanket kondolanser fra mange utenlandske piloter.

-Særlig fra amerikanerne. Dette hadde nok mye å gjøre med deres egne opplevelser fra 9/11 i 2001, sier Lyngtun.

Må reagere raskt

-Hvilke krevende situasjoner vil en hver flygeleder oppleve på jobb?

-Det kan være flere ting, som for eksempel alvorlig syke passasjerer, hvor flyet trenger å lande raskt (såkalt prioritert landing) — eller trykkfall i kabinen, der flyet gjennomfører en kontrollert nedstigning på 6000 fot i minuttet til det er nede på 10 000 fot.Når slike ting skjer, er du også oppmerksom på at trykkfall i noen tilfeller er en indikasjon på at det er andre ting som ikke stemmer. Men det må understrekes at både systemene på bakken og i flyet gjør flytransport til den sikreste transportformen i verden, sier Lyngtun.

Bergenser uten hjemlengsel

Lyngtun ble utdannet som flygeleder i Malmö, og har gode minner fra studietiden. Han er ellers kjempefornøyd med arbeidsmiljøet på kontrollsentralen i Røyken. Så flytte vil han ikke.

– Jeg er bergenser, så det er vel nesten en forventning fra omgivelsene om at jeg ønsker meg til Flesland. Men nei, det ligger ikke an til det, ler Lyngtun.

– En bergenser uten hjemlengsel..?

– Ja, faktisk, gliser han.

– Og du lar deg ikke friste av en eksotisk tilværelse i Dubai, slik enkelte andre norske flygeledere har gjort?

– Jeg kjenner flere av dem som har reist, og det er sikkert en spennende erfaring. Men jeg har det bra her i Norge, slår Lyngtun fast.

Halvt spansk

Lyngtun har for øvrig spansk mor, og snakker morsspråket flytende. Dette kommer til anvendelse også på jobben.

– De ordinære beskjedene går på arbeidsspråket vårt, som er engelsk, men om jeg er i kontakt med spanske piloter, hender det jeg etter hvert slår over på spansk. Det er hyggelig å kunne yte litt ekstraservice, avrunder Lyngtun.

Søknadsfristen for årets opptak til flygelederstudiet er for øvrig 1. mars. Du kan lese mer om studiet her.