Dieselbilene kan i gjennomsnitt ta med seg 592 kilo nyttelast, dvs bagasje, løsøre og folk. Elbiler har i snitt en nyttelast på kun 453 kilo. – Når du skal kjøpe elbil, må du sjekke nyttelasten. Ellers kan du ende opp en bil du ikke kan ta med bagasje i, sier Nils Sødal, senior kommunikasjonsrådgiver i NAF.

NAF har gått gjennom tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) og regnet ut gjennomsnittet av den oppgitte nyttelasten for «småbiler», «kompaktklasse», «mellomklasse»-, «SUV»- og «store biler» for elbiler, bensin- og dieselbiler samt hybrider. 

Kan laste 30 prosent mer i bilen 

Fasit er at dieselbilene i snitt kan ta 30,7 prosent mer nyttelast enn elbilene. For elbilene ble resultatet 453 kilo nyttelast, og for diesel-bilene var tallet 592 kilo. Også bensinbilene kan lastes tyngre enn elbilene: I snitt 16,8 prosent mer. Disse har en gjennomsnittlig nyttelast på 529 kilo. 

– Tallenes tale er klar. Elbilene har et vektproblem. Og når dette er snitt-tallene, betyr det at noen biler har så lav nyttelast at du knapt får med deg en tannbørste på tur selv om bagasjerommet er stort og flott, sier Sødal.  

Må ta minst 300 kilo 

En femseters personbil bør ha minst 300 kilo tilgjengelig nyttelast for å kunne ta med fire passasjerer som i snitt veier 75 kilo hver. Fire ganger 75 er 300, sjåførens vekt er allerede regnet inn i bilens vekt. Skal passasjerene ha med seg bagasje eller veier mer enn 75 kg, trenger du mer nyttelast.  

– Tidligere har ikke nyttelast vært noe tema for bilkjøperne, men alle som vurderer elbil må være bevisst på hvor mye nyttelast elbilen kan ta, mener Nils Sødal. 

Hvorfor har elbilene lavere nyttelast? 

Flere faktorer spiller påvirker hvorfor elbilene har lavere nyttelast enn andre biler, så som kostnader og et ønske om å holde vekten på bilen nede. 

– Vekten på batteriet alene er ikke nok til å forklare forklarer at du kan ha med mindre bagasje i en elbil enn en dieselbil, sier Sødal.  

For å få høyere nyttelast, må maksimalt tillatt totalvekt økes. Det kan bety at bremser, hjuloppheng og lignende må dimensjoneres for en høyere vekt. 

Det kan bety økte produksjonskostnader, enten ved at delene i seg selv er dyrere eller at det må utvikles, testes og typegodkjennes nye deler som tåler en høyere belastning. 

– Høyere totalvekt betyr gjerne også økt forbruk, som igjen påvirker rekkevidde. Det er knallhard konkurranse om å ha lavest forbruk og lengst rekkevidde. Det kan påvirke produsentene til å holde vekten nede så godt det lar seg gjøre, sier Nils Sødal