Ferske studier av forskerne Erling Røed Larsen ved Housing Lab ved universitetet Oslo Met og Terje Eggum i analyseselskapet Eiendomsverdi, viser at en typisk boligeier i Oslo har siden 2007 håvet inn rundt tre vanlige årslønninger bare på prisvekst.

Boligmarkedet kan både skape formuer og gjøre om på formuer. Noen har kjøpt katta i sekken og sitter kun igjen med en høy gjeld. Faktisk påvirker boligprisene vår økonomi mer enn både lønnstillegg og aksjer.

Siden starten av år 2003 og frem til i dag har boligprisene øket med over 200 prosent. Dersom man kjøpte en bolig til én million har den nå øket til omlag tre millioner.

Gjennomsnittlig gevinst på 1,1 millioner

Røed Larsen og Terje Eggum har studert disse gevinstene fra 2007 til starten av 2019, studien inkluderer 77.500 boligeiere.

Dersom man stiller disse etter hverandre får man en gevinst for den midterste eieren på ca 840.000 kroner. Går man ut i fra gjennomsnittlig gevinst, vil denne være på 1,1 millioner kroner.

Boligprisene har steget med 73 prosent fra 2007 til 2019.

Forskjell på dyre og rimelige boliger

Røed Larsen forteller at eldre boligeiere har tjent mest og at 1,1 millioner dekker en stor spredning i gevinstene.

– Dyre boliger har steget mer enn rimelige boliger, regnet i kroner. Eldre boligeiere har gjennomgående tjent mer enn yngre, og prisveksten har vært mye større i Oslo enn i resten av landet.

Oslo har den største prisveksten

I Oslo har boligeiernes gevinster mellom 2007 og 2019 vært langt høyere enn i resten av Norge.

Spredningen innad i Oslo er imidlertid relativt sterk, regnet i kroner. Her har forskerne stilt boligeierne i rekkefølge etter gevinst, og delt opp rekken i 100 grupper.

Den 90. gruppen har en boliggevinst i Oslo på hele 3,4 millioner kroner, en Oslo-eier i midten har en gevinst på 1,7 millioner kroner, mens en eier i gruppe nummer 10 har en prisvekst på 0,8 millioner kroner.

For deg som ønsker å låne penger for å kjøpe bolig

De aller fleste må starte med et boliglån for å realisere drømmen om egen bolig. Men hvor enkelt er det egentlig å søke om et boliglån?

Når du bestemmer deg for å sende inn en søknad til banken, kan det ofte være lurt å søke hos flere steder for å se om noen banker er villige til å låne ut ett høyere beløp enn andre banker, eller om noen kan tilby en lavere nominell rente.

Unngå å ta opp lån på dagen eller lån uten sikkerhet med formål for å bruke det som egenkapital. Bankene ser dette,

Slik søker du om boliglån:

Du starter med å fylle ut personalia og økonomiske opplysninger i bankenes formularer. Økonomiske opplysninger kan innebære inntekt, utgifter og gjeld. Videre lager du en finansieringsplan, her kan du skrive opp lånet du ønsker deg, og hvordan du skal skaffe egenkapital.

Du kan ikke få lån til mer enn 85 prosent av det boligen blir kjøpt for.

Har du billån? Dette kan også påvirke hvor mye lån du kan ta. Sjekk Regnr.no for dine fordringer på bil.

Det kan også være en god idé å vise til salgsoppgaven på boligen som du er interessert i å kjøpe. Da gir du banken noe konkret å forholde seg til når de skal vurdere å låne deg penger.

Deretter vil banken gjennomføre en kredittvurdering av deg, det vil si at de sjekker likningsopplysninger, gjeldsregistre, og eventuelle betalingsanmerkninger. Etter at dette er gjort vil banken komme til en beslutning om hvor mye lån du kan få.

Når du har en kjøpekontrakt vil banken utbetale lånet, du vil likevel få et finansieringsbevis. Dette beviset er ditt utgangspunkt når du skal se etter bolig.